Overskriften her peker ikke på en person, men genre i litteraturen. Det er nemlig mange, spesielt de med litt utdannelse og noen år på baken, som ønsker å dele opp bøker i slike kategorier. Slike kritikere bryr seg om forfatterens språklige mangfold, dybde og ekthet. De slenger rundt seg med ord som: overfladisk, kiosklitteratur, husmorsporno, og andre negativt ladede ord for å beskrive de bøkene som de mener ikke når opp til en høy nok standard.

Den gode

Den gode, i dette tilfellet, er litterære verk som bruker 100 sider på å diskutere posisjonen til en død kropp på et steingulv. Gjort på en god måte så kan dette være svært underholdende og ikke minst interessant. Det kan ha stor betydning for resten av historien, men for mange så blir dette fort svært langtekkelig og kjedelig.

Så ”den gode” i øynene på litteraturkritikerne og forvaltere av litteraturens høye moral er bøker som har et relativt tungt språk, er lange og håndterer tunge emner.

Jeg har flere bøker i min bokhylle som passer inn i denne kategorien, men heldigvis så er jeg ikke opptatt av at de er bedre enn de andre.

Den onde

Den onde er enkle bøker, gjerne bøker med mye romantikk og sex. Du vet hvilke bøker jeg mener, du ser dem i dagligvarebutikken eller i kiosken. Dette er en bøker som ofte har et enkelt språk, men de kan være overraskende underholdende.

Dessverre vil slike bøker miste litt av sjarmen, litt av det udefinerte positive, i oversettelsen. Mange ganger så har jeg kost meg med original versjonen av boken, men har blitt negativt overrasket av oversettelsen.

Samtidig så synes jeg de har et ufortjent dårlig rykte. En bok, som en film, musikk og lignende, skal underholde og snike inn litt moral/nye ideer og lignende. Disse bøkene, selv i all sin enkelthet, underholder mange tusener hver eneste dag. Hvordan kan man si at dette er feil?

Det er selvsagt de forleggerne som skulle ønske at det ble gitt ut færre bøker og mer ”kvalitets” bøker. Ved å gi leserne færre muligheter så kunne flere av de dyktigste forfatterne fått muligheten til å briljere. Ideen er ikke dum i seg selv, men det forleggerne glemmer er at det ikke er noe som sier at man må lese. Svært mange, spesielt unge, leser ingenting.

Så hvis valgmulighetene blir færre og prisene blir høyere, så vil mange stoppe å lese og heller finne andre underholdningskilder.

Den tåpelige

Jeg tror mange forleggere og dessverre noen forfattere, mener at ”den tåpelige” er oss lesere. Vi er tåpelige fordi vi velger å lese ”dårlig” litteratur og vi lar oss ikke styre av andres forståelse av hva som er bra eller dårlig. Fordi vi kjøper bøkene så kan forfatteren fortsette å produsere bøkene.

Så la oss høre en hipp-hipp-hurra for alle oss lesere som velger å lese akkurat det vi ønsker å lese, uten å la oss styre av noe annet enn hva vi liker.